Refleksjoner

Refleksjoner etter en ”bloggende” høst

Så er bloggingen for første halvdel av skoleåret i A2 over. Det har vært litt slitsomt, men utrolig lærerikt og spennende å skrive om tema som interesserer meg i pedagogikkfaget. Grunnen til at det ble slitsomt var nok at jeg mistet det første innlegget mitt, pluss uker med bihulebetennelse, samt at GLSM´en var omfattende. Utover det er jeg enig med Birgit i at fem innlegg ikke er mye, men jeg tror nok også at de fleste av oss la listen høyt, og ville fordype oss mer enn det som var meningen. Dette til sammen har gjort at de andre fagene ikke er blitt nok prioritert, og jeg har ikke vært à jour med pensum til pedagogikktimene. Samtidig skulle jeg også ha ønsket å fordype meg enda mer i de temaene jeg har skrevet om, der ble innspurten dessverre for liten. Undervisningen i pedagogikk har vært som i fjor veldig inspirerende og lærerike, og turen til Statped Vest var prikken over i´en. Pensumlitteraturen i faget føles litt uoverkommelig, men håper på litt repetisjon og tid nok til eksamen til våren. Vil med dette takke Birgit og medstudenter for et flott høstsemester, og ser fram til å møtes igjen i det nye året.

Foreldrearbeid 5. innlegg

I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om viktigheten av positive elev – lærerrelasjoner, men viktig som lærer er også å etablere en god mellommenneskelig relasjon mellom lærer og foreldre preget av trygghet, tillit, respekt og kontroll.

Foreldrearbeid
Når en jobber med barn, er det å samarbeide med foreldrene en viktig del av jobben. Lærere kan styrke sin relasjon til barnet ved å ha et godt samarbeid med foreldrene, fordi barna er nært knyttet til foreldrene sine. Det er viktig for barn med mest mulig helhet i sitt omsorgsmiljø, at det er forbindelseslinjer mellom alle barnets arenaer. Barn tar opp i seg foreldrenes verdier og standpunkt fordi de har en sterk tilknytning til dem. Hvis forholdet mellom foreldre og lærer preges av konflikt, blir det vanskeligere for barnet å etablere en trygg relasjon med læreren. Det som vil være best for barnet er at foreldrene følger og hjelper det inn i nye relasjoner med voksne i skolen. Da viser foreldrene at de ønsker at barnet også skal få et godt forhold til andre voksne, og de voksne rundt barnet viser at de samarbeider om det å gi det omsorg.

Skolen vil ha noe samarbeid med alle foreldre, og jo bedre en tilrettelegger dette samarbeidet, jo bedre grunnlag har en å bygge på hvis det oppstår problem rundt barnet og en må samarbeide med foreldrene om dette. Hvis det generelle samarbeidet har bidratt til at foreldrene og lærer kjenner hverandre og har tillit til hverandre, er det lettere å ta kontakt med foreldrene også når det er noe en bekymrer seg for. Undersøkelser viser at åpen kommunikasjon og god kontakt er viktige elementer i samarbeidet sett fra foreldrenes side.

Hvordan fremme god og åpen kommunikasjon

Avklare forventninger
Det er en god ide å starte et samarbeidsforhold med å avklare de gjensidige forventningene til hverandre. Et samarbeidsforhold krever at begge parter gir og tar, og det er viktig å avklare hva dette betyr i praksis. Det er også viktig med avklaring av hva samarbeidet skal omfatte, fordi foreldrene ellers kan komme til å kreve alt for lite av læreren. De fleste foreldre føler ofte at de ikke vil bry læreren, de vil ikke virke masende og kritiske. Foreldrene trenger at læreren inviterer til et aktivt samarbeid, og at læreren viser ønske om dette.

Tillit
I et godt samarbeid er tillit en nødvendig ingrediens. Tillit bidrar til å bygge bro mellom ulikheter og god dialog. Tillit er ikke noe en kan kreve, det er noe en må gjøre seg fortjent til. Hvis foreldrene blir møtt med åpenhet, interesse og respekt, er det stor sannsynlighet at tillit vokser fram. Når en skal etablere en relasjon som preges av tillit, må en være godt kjent med hverandre. Noen foreldre blir en best kjent med hvis en gjør noe sammen med dem, andre gjennom samtaler.

Brukermedvirkning i skolen
Brukerperspektivet og satsing på brukermedvirkning handler om et mer aktivt samarbeid med foreldrene. Det er ikke slik lenger at læreren kan ta på seg rollen som en ekspert som på vegne av foreldrene uttaler seg om deres behov og hva de skal gjøre. Brukermedvirkning har deltakelse som høyeste mål, noe som både gir brukeren noe og krever noe av den. Foreldrene skal ha en fremtredende rolle i samarbeidet, for det er de som er eksperter på eget liv. Men det kreves også av foreldrene at de yter sitt i samarbeidet og at de er aktive. Det er ikke bare formelle krav og rettigheter som kreves, men at både læreren og foreldrene tilpasser sine roller og holdninger. Når en skaper et gjensidig samarbeid rundt barna, betyr ikke det at læreren og foreldrene skal bidra med det samme, men at de skal utfylle hverandre. Det innebærer heller ikke at læreren skal legge sin faglige kunnskap til side, men at en skal gi foreldrene plass parallelt. Læreren har ofte mer generell kunnskap om hvordan barn utvikler seg, og de kan mer om ulike former for utviklingsproblemer og hvordan sette i gang tiltak i den forbindelse. Foreldrene har på sin side mer spesifikk kunnskap om hvert enkelt barn og sin familie.

Helhet
For barnas trivsel er det viktig at alle de voksne de er knyttet til kan snakke sammen og akseptere hverandre. De bør kunne ha en åpen dialog om alt som er vesentlig for barnets daglige fungering og trivsel, og ta opp eventuelle problemer og samarbeide om dem. Barna vil oppleve at deres livsverden er hel og sammenhengende hvis de voksne tar felles ansvar for å finne løsninger og støtter barnet. Forskning har vist at foreldrenes involvering og engasjement i skolen fremmer trivsel, sosial kompetanse og læring for barnet. Det er her viktig at skolen inviterer og motiverer foreldrene til deltakelse i skolehverdagen. Det er også viktig at begge parter bidrar og at de kan ta opp spørsmål, uenigheter, misforståelser, misnøye og konflikter på et tidlig tidspunkt. En må også avklare at det er et felles ansvar å løse eventuelle problemer som oppstår rundt barna, slik at de kan få mest mulig helhetlig hjelp og støtte. Det blir mye lettere å handle når problemene oppstår hvis en tar slike avklaringer på et tidlig tidspunkt. Viktig i denne sammenheng er også at lærer og foreldre utvikler en gjensidig aksept av hverandres ulike holdninger, meninger og følelser knyttet til de tingene samarbeidet omfatter. Helhet er ikke det samme som likhet, barn tåler at regler og rutiner er forskjellige hjemme og på skolen, hvis de voksne aksepterer hverandre og hverandres arenaer. Det kan bidra til å gi barnet flere ulike erfaringer og utviklingsmuligheter enn om reglene og rutinene er like.

Skolestart
Etablering av kontakt bør skje med en gang barnet begynner på skolen. Å sende ut et velkomstbrev og et lite spørreskjema hvor foreldrene kan fylle ut noe informasjon om barnet kan være lurt. Spørreskjemaet kan si noe om hva barnet liker å leke med, hvilke interesser det har, og om det er spesielle ting foreldrene mener det er relevant for læreren å vite. Kommer det fram at barnet har hatt problemer og spesiell oppfølging tidligere, bør en som lærer søke mer informasjon og vise at en vil støtte barnet så godt en kan.
Etablering av rutiner for å gi foreldrene litt informasjon om positive ting barnet har gjort er viktig fra starten av. En kan ringe eller skrive et lite notat, og be foreldrene fortelle til barnet hva læreren har sagt. Det synliggjør for barnet at de viktige voksenpersonene deres har kontakt og gleder seg sammen over det. En bygger lettere opp en positiv relasjon til foreldrene når en starter med kontakt rundt positive opplevelser. Da har en også noe å gå på hvis det senere blir behov for å ta kontakt i forbindelse med mindre hyggelige saker. Det har lett for å bli slitasje i samarbeidsrelasjonen hvis en bare tar kontakt med foreldrene når en har noe negativt å meddele.

Samarbeid rundt problemer
Hvis en som lærer er bekymret for et barn, er det viktig å kontakte foreldrene så raskt som mulig. Ofte vegrer læreren seg for å innkalle til samtaler om bekymring, men det har dårlig effekt på samarbeidet å vente helt til en er ”nødt”. Det viser seg at skoleansatte kontakter foreldre raskt når det er snakk om utagering og atferd som forstyrrer undervisningen, men ikke når det gjelder andre typer problemer. Å sende brev eller melding til foreldrene er ofte tidsbesparende på kort sikt, men denne strategien er dårlig i forhold til å legge til rette for et gjensidig samarbeidsforhold rundt barnet. Foreldrene blir da ofte passive i sin rolle, og kan ha vanskeligheter med å reagere konstruktivt. En kan da risikere at samarbeidet blir fastlåst fra starten, foreldrene kan føle at de må forsvare seg, i stedet for at de blir invitert til samarbeid om barnet. Det er en god grunnmur å bygge videre på når en har lagt til rette for et godt samarbeid helt i fra starten av, og det blir lettere å ta kontakt ved bekymring. Hvis det er etablert god kontakt fra starten av, og foreldrene vet at læreren bryr seg om barnet og har en oppriktig interesse i å samarbeide med foreldrene, vil de møte til samarbeid med enn annen holdning enn om de har et fjernt forhold til læreren.

Noen lærere kan grue seg så til å ta kontakt med foreldrene rundt problemer at de blir unødig formelle og viser til lover og bruker ord og faguttrykk som foreldrene ikke forstår. Andre kan bli kan bli mer vag og unnlater å formidle problemene rett ut, ved at de pakker inn budskapet i ord og vendinger, slik at foreldrene kan ha problem med å forstå hva saken dreier seg om og det er fare for misforståelser. Læreren kan også velge å henvise barnet til andre for utredning, og dermed overlate til andre å trekke konklusjon om hvordan barnet fungerer. I aller verste fall kan læreren unnlate å gjøre noe for å unngå problemene dette medfører.
Ved samarbeid rundt et barns problem kreves en annen kompetanse enn for det generelle samarbeidet. Det er viktig å beherske spesifikke teknikker i tillegg til å håndtere de utfordringene som kan dukke opp, det holder ikke alltid at en bare er hyggelig, åpen og engasjert.

Det er viktig å holde fast på at samarbeid og gjensidighet er bærebjelker i samarbeidet. Selv om det har vist seg at barnet har problemer, er det viktig at en ikke trer inn i en tradisjonell ekspertrolle overfor foreldrene. En må kunne jobbe med prosesser over tid som er tilpasset foreldrene, og ikke bli for ivrig etter å presentere en løsning for de. Foreldre trenger å få delta aktivt ut fra egne forutsetninger med å avklare barnets problem, og finne fram til mål, hjelp og støtte overfor barnet. Klarer en å skape en deltakende prosess, er det mer sannsynlig at foreldrene vil følge opp det en er kommet fram til.

Læreren bør samarbeide med foreldrene gjennom refleksjon og oppsummering av det foreldrene foreslår eller mener. Viktige elementer er også forsterkning og bekreftelse, støtte og aksept, humor og optimisme, oppmuntring til aktiv deltakelse og deling av egne kunnskaper og ideer.

En har som lærer mange viktige oppgaver, og en oppdager nok raskt at ikke nødvendigvis alt går på skinner når skolehverdagen blir en realitet. Relasjonsbygging mellom foreldre og lærer er viktig for å skape positive relasjoner til eleven. Oppstår det situasjoner der det trengs å jobbe systematisk med problemer i forhold til elevene, tror jeg det kan være lurt å på forhånd ha laget en ”redskapskasse” som en kan ta fram i slike situasjoner.

Litteratur:
Drugli, M. B 2008, Barn som vekker bekymring, Cappelen Damm AS
Drugli, M. B og Lichtwarck, W 1998, Foreldrearbeid, med barnet i fokus? Universitetsforlaget