ADHD

ADHD har i de senere år været en svært omdiskutert diagnose. Da denne diagnosen først og fremst har fokus på barn, spesielt barn i skolen, synes jeg det har vært interessant å se nærmere på denne debatten. Jeg har valgt å legge fokus på diagnostisering og medisinering, og alternativer til dette.

ADHD som diagnose
Tilstanden som nå betegnes ADHD, som er en forkortelse for Attention Deficit Disorder, ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902. Det har siden vært forsket mye på kjennetegn, årsaker, avvik i hjernens fungering, behandling og så videre. Forskerne er enige om at kjennetegnene ved ADHD er konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet.

Kriterier for Attention Deficit Hyperactivity Disorder
A. Enten (1) eller (2)

1. Minst seks av følgende symptomer på uoppmerksomhet har vedvart i minst seks måneder, i en grad som er misstilpasset og ikke i samsvar med utviklingsnivået.

Uoppmerksomhet
a) Er ofte ikke oppmerksom på detaljer, eller gjør slurvefeil med lekser, arbeid eller andre aktiviteter
b) Har ofte vansker med å opprettholde oppmerksomheten mot oppgaver eller lekeaktiviteter
c) Synes ofte ikke å høre etter ved direkte tilsnakking
d) Følger ofte ikke med på instrukser, og unnlater å fullføre oppgaver på skolen eller plikter hjemme (uten at det skyldes trass eller at instruksjonen ikke er forstått)
e) Har ofte vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter
f) Vil ofte mislike eller være unnvikende med å påta seg oppgaver som krever vedholdende mental anstrengelse (som skolearbeid og lekser)
g) Mister ofte ting som er nødvendig for oppgaver eller aktiviteter (for eksempel leker, skolemeldinger, penner bøker eller verktøy)
h) Er ofte lett distrahert av ytre stimuli
i) Er ofte glemsk i daglige gjøremål

2. Minst seks av følgende symptomer på hyperaktivitet/impulsivitet har vedvart i minst 6 måneder, i en grad som er mistilpasset og ikke i samsvar med utviklingsnivået:

Hyperaktivitet
a) Er ofte urolig med hendene eller føttene, eller har vanskelig med å sitte stille
b) Forlate ofte plassen i klasserommet eller andre situasjoner der det forventes at man blir sittende
c) Springer ofte rundt eller klatrer usedvanlig mye i situasjoner der det ikke er passende (hos ungdommer kan det være begrenset til en subjektiv følelse av rastløshet)
d) Har ofte vanskelig for å leke rolig eller holde på med fritidsaktiviteter
e) Er ofte ”på farten” eller ”på høygir”
f) Snakker urimelig mye

Impulsivitet
a) Plumper ofte ut med svaret før spørsmålet er blitt ferdigstilt
b) Har ofte vansker med å vente på tur
c) Avbryter ofte eller er ofte påtrengende overfor andre (for eksempel trenger seg på samtaler eller lek)
Noen av symptomene på hyperaktivitet - impulsivitet eller uoppmerksomhet var tilstede før syvårsalderen
Nedsatt fungering på grunn av at symptomene viser seg på to eller flere områder (for eksempel på skolen/arbeid eller hjemme)
Det må være klare holdepunkter for et klinisk betydningsfullt problem i forbindelse med sosial eller skolemessig fungering.
Symptomene eksisterer ikke som en del av en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, schizofreni, eller annen psykotisk forstyrrelse, eller de kan ikke forklares bedre ut fra en annen mental forstyrrelse for eksempel affektive forstyrrelser, angstforstyrrelser, dissosiativ forstyrrelse eller en personlighetsforstyrrelse.
http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26083

I følge fakta om ADHD viser befolkningsundersøkelser at ca 4 % av barn og ungdom i skolealder har ADHD. Det betyr at minst 35000 barn og ungdom i Norge har denne diagnosen. Siden 1950- tallet er det i Norge arbeidet med diagnostikk og behandling av barn og unge med oppmerksomhetsvansker og uro. Dette ble tidligere kalt MBD (minimal brain dysfunction).
http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26001

Mulige årsaker til ADHD:
Arv spiller en viktig rolle for utvikling av ADHD. Forskning viser at hvis en voksen har denne diagnosen, er det funnet 50 % risiko for at også barnet har det. Personer med ADHD kan ha avvik i gener som styrer omsetningen av signalstoffer i visse områder i hjernen. Det er også funnet at personer med ADHD har avvik i visse hjernestrukturer og i omsetningen av signalstoffene dopamin og noradrenalin.
Barnets væremåte og forhold rundt barnet har innvirkning på hvordan ADHD tilstanden utvikler seg. Professor Eric Taylor ved Institute of Psychiatry Kings College i London har blant annet uttalt at: ”Årsaken har med biologiske faktorer å gjøre, men hvordan det går har å gjøre med hvordan barn møter omgivelsene, og hvordan omgivelsene møter barnet”.
Miljøfaktorer som kan spille en rolle er tidlig fødsel og lav fødselsvekt kan. Under svangerskapet kan bruk av alkohol og andre rusmidler øke risikoen for at barnet kan få ADHD.
Psykososiale faktorer som sykdom hos foreldre kan i følge forskere forverre tilstanden til barn med diagnosen ADHD. Videre kan uro og uenighet i hjemmet og økonomiske vansker i hjemmet være faktorer som kan spille inn. Det er også funnet at de som har foreldre med denne diagnosen også kan forverre tilstanden til barna da det ofte er uforutsigbarhet og lite struktur som kan prege disse foreldrene. http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00019/IS-1244NY1_19017a.pdf

Behandling av barn med ADHD
En amerikansk studie viser at det mest effektive i behandlingen av barn med ADHD er en kombinasjon av medikamentell behandling og adferdsbehandling. Det er ikke funnet noen behandling som kan kurere denne diagnosen. Det som er målet for behandlingen er å redusere konsentrasjonsproblemene, impulsiviteten og hyperaktiviteten. Hvis et barn får diagnosen ADHD er behandlingen ofte veldig omfattende. Den er i de fleste tilfeller basert på bruk av medikamenter som Ritalin, som er et sentralstimulerende amfetaminliknende medikament. Positive effekter med ritalin er økt konsentrasjon og yteevne, men de fleste erfaringer og undersøkelser viser at denne effekten er en kortvarig bedre sosial tilpassning i bestemte miljø som for eksempel klasserommet. Skolepresentasjonene blir ikke bedre ved ritalinbehandling, men på noen områder kan en se bedring

ADHD i skolen
I følge Nasjonal kompetanseenhet for ADHD, er en til to prosent av befolkningen rammet av ADHD, og tre til fire prosent lider av en lettere variant. Det betyr at i gjennomsnitt vil det finnes en elev med ADHD i hver eneste klasse på over 20 elever. Det er i dag vanlig å diagnostisere og behandle skolebarn for adferdsforstyrrelser og oppmerksomhetsvansker i Norge. Behandlingen skjer ofte med bruk av ritalin og concerta. I følge Tranøy fikk foreldre og lærere et endelig svar på hva som var galt med barnet etter at diagnosen ADHD ble en realitet. Han mener at lærerne fikk en etterlengtet ro til å undervise fordi de hyperaktive elevene fikk ritalin. Også allmenne samfunnsmessige, spesielt sosiokulturelle forhold, er av betydning for bruken av medisinering mener han. I tilegg til at teoripresset er blitt større, er muligheten til lek og fysisk utfoldelse blitt redusert, samt at barns voksenkontakt er svekket. Forskning viser at samtidig som elevantallet har økt, er ressursene pr elev redusert. Sannsynligheten er stor for at med et større og bredere tilbud for fysisk aktivitet, vil også de fysisk aktive barna få større utfoldelse. I følge Tranøy påviser evalueringen av spesialundervisningen i Oslo kommune at lærere er mer opptatt av diagnostisering av eleven framfor å undersøke den sosiale konteksten hvor uroen kommer tilsyne. Han mener at fokuset trekkes bort fra de voksnes andel av problemet. Sannsynligheten er også større for å få bevilgninger til ekstraordinære støttetiltak når eleven har fått diagnosen ADHD. Det er få vitenskapelige studier av hyperaktivitet, men de fleste av dem er kritiske til fenomenet hyperaktivitet. Noe av forskningen har pekt på at diagnosesettingen er ensidig basert på observasjoner på skolesystemets prinsipper. Det er også funnet at barn som er definert hyperaktive innen et sosialt system ikke viser denne atferden i andre omgivelser. Tranøy mener at vi må akseptere at barn er ulike uten å sette diagnoser på de barna som er annerledes. Han mener også at det ikke kan være slik at alle barn som ikke oppfører seg slik de voksne, eller slik systemet vil at de skal oppføre seg, er unormale og blir satt i bås. Da vil vi til slutt sitte igjen med en veldig liten gruppe barn som ikke feiler noen ting.

Barn som har fått diagnosen ADHD er forskjellige, og Tranøy mener at diagnosen er så omfattende at det nesten er umulig å påvise hvilke barn, som i utgangspunktet har problemer, men som ikke har ADHD. Et barns aktivitetsnivå kan også forandre seg over tid og vil sannsynligvis forandre seg i nærvær av forskjellige voksne, inkludert lærere. Lærerens betraktning er ofte avgjørende når rapporten fra foreldrene og læreren er motstridende, fordi læreren har mer erfaring med gjeldende normer.

Et problem som kan oppstå ved denne diagnosen er at elevens identitet blir lik ”problemene han har”. Han går fra å være et barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer til å bli en ”ADHD elev”. Møter vi barna, eller møter vi først og fremst problemet som kun er en liten del av deres væremåte? Barnas identitet kan bli fastlåst til noen få sider ved deres væremåte, personligheten får en bistatus, mens problemene kan få hovedstatus. Når identiteten preges av de problemene en har, er dette en situasjon det er vanskelig å endre eller komme ut av. Som regel brukes ordet hyperaktiv om oppfatningen av barns atferd som defineres som uakseptabelt urolig og ukonsentrert. Som alternativ kan en bruke ord som overaktiv eller svært urolig. Slike dagligdagse ord gir en noe annen mening og andre bilder. Det blir dermed vanskeligere å skille barn beskrevet med sterke dagligdagse ord fra andre barn.

En elev som sliter med konsentrasjonsproblemer bør gå i mindre grupper. Fordelingen av grupper bør planlegges nøye, fordi barna må passe sammen og undervisningen legges opp individuelt. Når eleven møter en ny lærer, må denne få informasjon om barnets forutsetninger og muligheter. Noen av disse elevene har stort behov for voksenkontakt og oppfølging i nesten hele skoletiden. Det bør være en tilgjengelig person, for eksempel en assistent som kjenner eleven godt. Det er også viktig å kartlegge disse elevenes arbeidsoppgaver i skolen, og fokusere på elevens ressurser, som kan resultere i at eleven føler seg viktig og opplever å bli sett og verdsatt.

Slik som Tranøy ser det er effekten av ritalin størst i tilfeller der det dreier seg om stressede foreldre og belastede lærere som har overfylte klasserom. Han mener at bruken av medikamentet fungerer som løsning eller alternativ til å forandre skolemiljø og skolesystem, dermed blir den bare en kortsiktig hjelp. Han påpeker at diagnosen er uklar og omfatter sammensatte vansker, og at ukonsentrerte og bråkete barn alltid har eksistert. Men viktig er det å huske at barn som blir stemplet som umulige, vil som regel slite med negativt selvbilde. Normalt sett vil de opparbeide og utvikle en negativ atferd som trygghetsgaranti. Som kjent kan bakgrunnen være at negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Samtidig gjør han oppmerksom på at barn trenger kjærlighet og trygghet, en meningsfull hverdag og gode relasjoner til andre mennesker (Sivertsen og Tranøy, 2007).

Litteratur:
Sivertsen, Aa G. og Tranøy, J. ADHD, Piller på avveie,( 2007).Kolofon forlag.
http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=1618
http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26001
http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00019/IS-1244NY1_19017a.pdf