Barn i sorg og krise

Barn i sorg og krise
I dette blogginnlegget vil jeg skrive om barn som opplever skilsmisse, med fokus på barn i skolealder, og skolens rolle i en slik konflikt. Etter å ha vært ute i praksis og som assistent, samt egne erfaringer, ser jeg et stort behov for at skolen er med på å legge noe av forholdene til rette for de elevene som er i en slik situasjon. Jeg har ikke funnet noe særlig litteratur over dette emnet, men har forholdt meg mest til undersøkelser som jeg har funnet på internett.

Skilsmisse og barn
Hvert år opplever rundt 25000 norske barn at foreldrene flytter fra hverandre. Når foreldre velger skilsmisse, er det en beslutning som får store menneskelige og økonomiske konsekvenser både for familie og samfunn. Dessverre er det slik at det ofte er barna som rammes hardes, de opplever alltid sorg og atskillelse ved en skilsmisse. De voksne glemmer ofte barna i løpet av den opprivende prosessen som en skilsmisse er. Det er traumatisk for et barn å få vite at foreldrene skal skilles. I følge doktorgradsstipendiat Ingunn Størkesen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt sine undersøkelser, viser hun til at barn av skilte foreldre har høyere risiko for å oppleve angst, depresjon, dårligere selvbilde og problemer på skolen. Det ble også funnet at forekomsten av depressive symptomer øker med alderen gjennom hele ungdomstiden, og mer for jenter enn gutter.

Mange barn opplever skyldfølelse når foreldrene skilles. De tror ofte at ved bedre oppførsel eller for eksempel bedre karakterer på skolen, kunne de ha forhindret skilsmissen. Barn er også utrolig lojale mot begge foreldrene sine, og de har et stort håp om gjenforening uansett hvor problemfylt ekteskapet var.
http://www.forskning.no/artikler/2005/desember/1134400933.08

Reaksjoner som kan forventes av barnet
Det vil alltid komme en eller annen reaksjon fra barnet ved en skilsmisse. Barn som ikke viser noen følelser eller reaksjoner, trenger hjelp til å uttrykke hva de føler. Risikoen for at barnet senere får en depresjon er større uten denne hjelpen.
Førskolebarnet kan få en regressiv atferd, der det går tilbake til et tidligere alderstrinn.
Barnet kan for eksempel bli irritabelt og plaget av angst, eller det kan begynne å tisse på seg eller bli forvirret.

I 6 – 9 års alderen er barn veldig sårbare. I denne alderen er de ikke modne nok til å forstå hva som foregår, men de er store nok til å skjønne hvor vond denne situasjonen er. De har også vansker med å fortelle hva som plager dem, og de kan da reagere med sinne, få konsentrasjonsproblemer og lærevansker. Barn i denne alderen er også veldig avhengig av sine foreldre.

I 9 – 13 års alderen begynner barn å knytte sterkere bånd til andre enn sine foreldre. Det kan i denne alderen ha behov for i betro seg til personer utenfor familien om sine problemer og følelser. I slutten av denne aldersepoken bør de også få være med på å bestemme hvem de skal bo hos. I skilsmisseprosessen kan også barna reagere med sinne, sorg eller depresjon.
http://www.nettdoktor.no/sex_samliv/fakta/skilsmisse.php

Ting som er avgjørende for hvordan barn reagerer på skilsmisse
∙ Barnets alder når skilsmissen finner sted
∙ Barnets intellekt
∙ Barnets følelsesmessige modenhet
∙ Forholdet til foreldrene
∙ Omstendighetene rundt skilsmissen
∙ Andre menneskers reaksjoner på skilsmissen
∙ Barnets tidligere erfaring med kriser
∙ Om det er adgang til kompetente erstatningspersoner
http://www.nettdoktor.no/sex_samliv/fakta/skilsmisse.php

Negative effekter av foreldrenes skilsmisse
I følge Ingunn Størksen sine undersøkelser var skoleproblemer mest framtredende av de negative effektene. Det var først og fremst ungdommene som hadde opplevd skilsmisse som hadde vansker med å forstå undervisningen og konsentrere seg i timene. Disse elevene rapporterte også i større grad enn andre misnøye med resultat på prøver. De opplevde også mer krangling med medelever og lærere. Når det gjaldt angst og depresjon, viste det seg i denne undersøkelsen at det ikke var så veldig store forskjeller mellom de elevene som hadde opplevd skilsmisse og de som ikke hadde det. Det var kun en mindre andel som reagerte med engstelse og depresjon.

Lavere selvbilde og lavere velvære blant ungdommer med skilte foreldre kom også frem i denne undersøkelsen. Selvbilde er en psykologisk faktor som regnes som en viktig beskyttelsesfaktor mot ulike former for stress. Dette er en faktor som viser seg å være stabil hos mennesket. Dermed kan et lavere selvbilde noen ganger gi negative ringvirkninger over tid.
De mest framtredene symptomene hos barn som følge av samlivsbrudd er tradisjonelt blitt sett på som atferdsproblemer og ulike former for utagering. Ungdommene i undersøkelsen rapporterte at de kom i konflikt med lærere og medelever, noe som kan være tegn på atferdsproblemer.

Denne undersøkelsen viste også at disse symptomene var gjeldende selv når det hadde gått i gjennomsnitt 8 år siden skilsmissen.
http://www.helsenytt.no/artikler/skilsmisse_barn.html

Skilsmisse på timeplanen
Når vi vet at skilsmisse og samlivsbrudd er et utbredt fenomen i dagens samfunn, vet vi også at dette angår mange barn og unge. Samfunnet må ta hensyn til dette og legge forholdene til rette for å minske disse problemene. Foreldre som klarer å håndtere sine egne problemer og legge dem tilside når de er sammen med barna sine, gjør det lettere for de å takle utfordringene som de kan møte i tiden etter skilsmissen.

Det er nå i ca 30 kommuner rundt om i landet opprettet samtalegrupper for barn med skilte foreldre. Der får de snakke med andre barn om skilsmisse i skoletiden. Hilde Egge er helsesøster i Bærum kommune og prosjektleder for prosjektet Plan for implementering av skilsmissegrupper i skolen. Hun mener at fordelen ved å ha samtalegrupper i skoletiden er at da er barna allerede samlet, og unngår dermed konkurranse med fritidstilbudene på ettermiddag og kveldstid. Tilbudet dreier seg om en skoletime i uken i en periode på 6 uker, og det er 4 – 6 elever i hver gruppe. Helsesøster ved den enkelte skole markedsfører tilbudet overfor elevene, og det er tilbud om orientering til foreldrene om tilbudet. Elevgruppene ledes av to gruppeledere, den ene er alltid en helsesøster og den andre en lærer, PP-rådgiver eller en annen engasjert person fra skolen. Skolen velger ut et årstrinn som skal få tilbudet og det gis tilbud om igjen på ungdomstrinnet til de som trenger det. De barna som har behov for det får tilbud om samtale/ oppfølging utenom samtalegruppen.

Det er også bevilget penger fra regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse (1999- 2008). Med disse midlene er det utarbeidet en veileder for å kunne gjennomføre gruppesamtalene. Det er også laget informasjonsbrosjyrer, bøker, CD og annet materiell.
Egge opplever at de har et godt samarbeid med lærerne som er involvert. Stadig flere barn kommer fra hjem med skilte foreldre, dermed er lærerne blitt samtalepartnere for elevene sine. Med dette tilbudet om samtalegrupper kan de få frigjort tid som de ellers hadde brukt på enkeltelever. Lærerne legger til rette for at elevene ikke er borte i de samme fagene hver gang de er med i samtalegruppene.

Et pilotprosjekt ved Bekkestua skole i Bærum kommune er samtalegrupper for elever på ungdomsskolen med skilte foreldre. Prosjektet skal spres til ungdomsskoler i hele landet, og Hilde Mostue er leder for prosjektet. Opplegget fra pilotprosjektet kan snart bli modell for andre som ønsker å ta i bruk grupper for de litt eldre elevene.

Egge mener at det viktigste med disse samtalegruppene er at barna ser at det også er andre som er i samme situasjon som dem selv, og høre at det også er andre enn dem selv som har det vanskelig. Samlivsbrudd er ikke lenger stigmatiserende for et barn slik det kunne være for ti år tilbake. Men selv om skilsmisse nå er mer vanlig, kan det være minst like belastende for barnet. Noen elever bruker så mye energi på å tenke på hva som skjer hjemme at de strever med å konsentrere seg på skolen. De har ofte behov for ekstraundervisning og oppfølging av sosiallærer der det finnes. Noen av disse elevene kontakter helsesøster selv på grunn av ulike plager, eller bare av behov for å bli sett. Egge mener det er bra å snakke med sosiallærer eller helsesøster alene, men tror den terapeutiske effekten er bedre ved at elevene får se at de er flere i samme båt. Elevene kjenner seg igjen i hverandre, og kan gi hverandre råd og innspill. De lærer seg lettere å sette ord på hvordan de har det, og noen kan være til hjelp for medelever som opplever samlivsbrudd senere.

Elevene har vært positive, og de gir utrykk for at de har hatt nytte av det og at det har vært en god opplevelse å være med i samtalegruppene.
http://salg.lex.no/hs/HS06043132.pdf

”Barn klarer ikke å se tegnene på at et samliv skranter. Derfor kommer skilsmissen som et sjokk, i følge samtaler gjort med tusen barn i Bærum”. Bærum kommune har evaluert prosjektet og sett at det er et stort behov for disse gruppesamtalene. De har sett at barna er blitt mer trygge og selvsikre. 350 skoler rundt om i dette landet har meldt sin interesse for dette prosjektet. I følge likestillingsminister Anniken Huitfeldt som har sett nærmere på dette prosjektet, burde alle skoler tilby slike gruppesamtaler. Psykolog og professor Frode Thuen mener at slike samtaler burde være obligatorisk på alle norske skoler. Han viser også til flere amerikanske studier som slår fast at samtaler har positiv effekt.

En forskningsrapport publisert i Scandinavian Journal of Psycology i 2004 slår fast at skilsmissebarn er dobbelt så utsatt for å få faglige og sosiale problemer som barn med gifte foreldre. Det viser seg at flere barn sliter med skyld og skamfølelse etter en skilsmisse. Det er viktig å sette ord på disse følelsene sammen med andre skilsmissebarn. Mange av de barna Egge møtte gjennom samtalegruppene hadde tidligere kun snakket med kjæledyrene sine om alt det vonde etter skilsmissen. Hun mener også at foreldre kan bli selvsentrerte når de flytter fra hverandre, og at mange har nok med egne problemer, og ser ikke barnas behov.
(VG, 16.11.08)

Sitater hentet fra gruppesamtalene i regi av Bærum kommune:
”Jeg var lei meg inni meg, selv om jeg var vanlig utenpå”.
”Jeg ble sugd inn i et svart hull. Jeg tenkte mest på at det blir mye fram og tilbake”.
”jeg skulle ønske at mamma og pappa kunne være sammen i bursdagen min”.
”Foreldre må huske at det kan være slitsomt å flytte fram og tilbake”.
”Jeg skriver snille ting til mamma på en lapp, og later som det er pappa som har skrevet den”.
”Jeg skulle ønske mamma og pappa kunne være gode venner, selv om de ikke er kjærester”.
”Kjære mamma og pappa, ikke snakk stygt om hverandre, jeg er like glad i begge to!”.
(VG, 16.11.08)